Annonse:

Norsk ordbok  om

sin

sinI (etter a-form si, jf. min ) sitt, -epron.
1 (visende til grammatisk subj.) han tok paraplyen sin ɔ:sin egen paraply (t. forskj. fra hans el. hennes) / de gjorde sine saker godt; hvem sin se hvis I ; (i en lang rekke faste forb., f.eks.) de gikk hver sin vei; jf. hver 1 / den beste i sitt slag / stå sin prøve; det har sine (ɔ: visse) fordeler; han var en berømt mann i sin tid / til sine tider enkelte ganger, av og til / sånn i sin alminnelighet; (med avbleket bet.) laksen veide sine åtte kilo / det er så sin sak å … se III A 1 / det var gutten sin!; (i substantivisk bruk) de gikk hver til sitt / han gjorde, stelte med, tenkte sitt / ha sitt på det tørre; streve for seg og sine
2 (visende til et logisk subj.) vi bad ham ta sitt syn opp til ny vurdering / vi fikk se laget på sitt beste / ta opp spørsmålet i sin fulle bredde; (i fast uttr., jf.bet. 1, i sin tid) jeg, vi studerte i sin tid i Glasgow
Etym.: gno. sínn

sinII symbol for sinus 1

Annonse:
Annonse:

© ordnett.no er beskyttet under loven om opphavsrett. Overtredelse vil bli strafferettslig forfulgt.