Denne ordboken viser hvordan ordene i moderne norsk bokmål staves, og i opplysningene deretter kommer endelser som viser hvordan ordet bøyes, samt en kort betydningsbeskrivelse.

Ordutvalget dekker det sentrale ordforrådet i norsk bokmål. Det er lagt vekt på å få med moderne ord og uttrykk, og vanlige ord som kan være vanskelige å forstå i forvaltning og næringsliv, med tanke på språkbrukere som ikke har norsk som morsmål. Ellers er det tatt med mye brukte ord fra samfunnsfag, medisin, teknikk, religion og lovverk, og fra allmenne skolefag som omtrent dekker videregående skole. Navn på europeiske stater og land, og hovedstedene der er tatt med, for resten av verden er bare vanlig kjente stedsnavn tatt med. Vanlige sammensetninger er ikke tatt med, bare hvis de har fått en spesialisert betydning. I tillegg til enkeltord er leksikaliserte fraser tatt med, såkalte faste uttrykk, både eldre og ganske moderne, dersom de er vanlige.

Grunnformen er angitt i halvfeit, for eksempel verbet harmonere. Grunnformen er den formen som viser minst bøying, som ubestemt entall for substantiv og infinitiv for verb. Bøyingsendelsene er lagt til rett etter oppslagsordet, -er, -te, -t. Det skal forstås slik at presensformen er harmonerer, preteritum harmonerte og partisipp harmonert. Infinitivsendelsen -e må altså fjernes før man legger til andre bøyingsendelser. Etter bøyingsendelsene står definisjonen med normal skrift: stemme, passe sammen. Der det er mulig, er det bare angitt synonymdefinisjoner. Dermed er definisjonene greie å bruke som avveksling for oppslagsordet. I stedet for setningen:

Jeg får ikke dette til å harmonere.

kan man like gjerne si eller skrive

Jeg får ikke dette til å stemme.

Jeg får ikke dette til å passe sammen.

Ved å bruke ordboken slik, får man rask hjelp til å variere ordbruken.

En del ord er vanskelig å definere ved synonym, for eksempel artsbetegnelser. Her er som regel overbegrepet satt inn, som betegnelsen på klassen som arten tilhører:

harpe – instrument

Da kan man ikke uten videre bruke definisjonen som erstatningsord. I andre tilfeller er oppslagsordet definert med en forklaring, som

harv - jordbearbeidingsredskap med tinder

Da vil det selvsagt ikke være greit å erstatte oppslagsordet med definisjonen i en naturlig tekst. Det er lagt vekt på at definisjonene skal være kore og enkle, slik at man lett får forståelsen av ordenes innhold uten et tidkrevende ordstudium. Svært sjeldne eller alderdommelige betydninger kan være utelatt for at de vanligste betydningene skal tre tydelig fram.

Ord som er sammensatt, har ikke fått bøyningsopplysninger, der må man gå til sisteleddet i sammensetningen for å finne bøyingsmønsteret: for hastverk finner man bøyingen etter ordet verk. Det er imidlertid ikke svært mange sammensetninger i ordboken, da det først og fremst er grunnordforrådet som skal være fullstendig dekket. Som regel er sammensetninger bare med i de tilfellene der sammensetningen har fått et spesiell betydning som ikke kan tolkes ut av betydningen til de ordene som utgjør sammensetningen.

Ofte er det tatt med et uttrykk der oppslagsordet er brukt i en parentes etter bøyingsopplysningen: harnisk (i harnisk rasende)

viser at uttrykket i harnisk betyr det samme som ’rasende’. Slike uttrykk kan også være med som en hjelp til å forstå bruken av et ord:

harpe (harpe grus sålde grus)

-er, -te, -t betyr at oppslagsordet er et verb, mens -en, -er, -ene viser at det er et substantiv i hankjønn. Bare der det ikke er vanlig å bøye ordet, angis ordklasse eksplisitt: haute couture subst.

Den nye ordklasseinndelinga er brukt (jf. minigrammatikken).

Dersom det ikke er angitt uttale på oppslagsordet, uttales det i samsvar med skriftbildet. Ved sjeldne lånord er uttale angitt mellom to skråstreker: /åt kutyr/ for haute couture.

Sidestilte former er former man kan velge fritt mellom i alle sammenhenger, som hasp el. haspe. Etter rettskrivingsreformen av 2005 er det ikke lenger forskjell mellom sideformer og klammeformer i bokmål, slik at alle former som er oppgitt i ordboken, kan anvendes av både privatpersoner og offentlig tilsatte, også i lærebøker og skolemateriell. Hva man velger, blir et stilistisk spørsmål, ikke et spørsmål om hva som er rett eller galt.

Kategorier

Bokmål rettskrivningsordbok